+47 930 07 405 grace@graceadelaide.no

Asta 51 år

Klientens intensjon var å få ro i sjela så hun skulle klare å slappe mer av og slippe tanker om fortid og fremtid, jobb og helse.

Klienten valgte representant for seg selv (hun hadde operert foten for ikke lenge siden og valgte derfor å sitte sammen med meg) og sin intensjon.

Representanten for Asta var i bevegelse hele tiden og sa at tanker, bilder og farger gikk rundt i henne som en syklon fra solar plexus og endte oppe i hodet. Hun sa at når hun satt, så satt hun ikke, og når hun lå, så lå hun ikke. Hun sa hun ikke hadde noe permanent sted å hvile og at det hele føltes som et jag.

Intensjonen sto og frøys og var i bevegelse hele tiden.

Klienten fortalte at da moren hennes var 4 uker måtte familien rømme til Telemark på grunn av krigen. Mormor var så sliten at hun vurderte å legge det lille barnet igjen i snøen, noe som imidlertid ble avverget da brødrene hennes hjalp til med å bære babyen videre under flukten.

Representanten for klienten fornemmet og uttalte at tankespinnet og å finne logiske forklaringer på ting, alt jaget, tilhørte mormor, og ikke dem.

Jeg satte inn klienten for seg selv og mor og mormor. Da intensjonen så at det var mormor som måtte kjempe for overlevelse og som måtte finne løsninger på utfordringer, ble hun varm og rolig. Jeg gjentok for klienten flere ganger at nå er krigen over. En kunne se på ansiktet hennes at det gikk sakte, men sikkert opp for henne. Mormor kjente på styrke og stolthet og stilte seg bak klienten. Intensjonen stilte seg inntil klienten foran. Klienten kjente styrken fra mormor og ble emosjonell. Både klient og intensjon ble veldig avslappet og følte for å sove.

Dette kan se ut som et flergenerasjonellt traume, nedarvet fra mor og mormor som opplevde flukten fra tyskerne som eksistensielt traume. Klienten var innviklet i deres kamp for å finne løsninger på utfordringer, og får å kjempe for overlevelse. Allerede dagen etter konstellasjonen fortalte klienten at hun hadde sovet bedre på natta og at tankene ikke spant så mye.

I ettertid har jeg lurt på hvorfor jeg ikke satte inn representant for mor. Mor ble lagt på gulvet som baby i form av et sjal. Det var ingen av representantene som så mot mor, og jeg tenkte da at det ikke var viktig i denne sammenheng. Selv om det kom fram i konstellasjonen at klienten var innviklet i mormors traume, klarer jeg ikke å fri meg fra tanken på at mor må også ha spilt en stor rolle i dette tema. Og det er noe klienten jobber med i sin videre utvikling fra alle innviklinger.

Maja 53 år

Klienten har vært syk i mange år og sliter bl.a. med smerter i venstre side i underlivet/blære. Dette har kommet og gått i noen år, men har nå forsterket seg.

Intensjonen til Maja var å bli kvitt smertene.

Intensjonen har vondt i hele venstre side. Skuldre og arm og blir trukket nedover mot venstre. Jeg setter opp stoler for mor og mormor. Klienten går og setter seg på stolen til mormor og begynner å gråte. Hun kjenner på dyp sorg og savn etter henne.

Klienten forteller at mor ble misbrukt av nabobonden, og jeg setter en representant for moren hennes inn. Hun henger seg straks på klienten og det ser ut til at klienten bærer mors skjebne, og at klienten er symbiotisk innviklet i sin mor – identifiserer seg med henne.

Klienten sier til mor at hennes skjebne tilhører henne, og det styrker klienten. Intensjonen går gjennom traumefaser hele tiden, og må etter hvert kle av seg for hun blir så varm (fryst traumeenergi som løsner(. Klienten kjenner seg styrket og hun får god kontakt med intensjonen. Her ser vi at klienten har viklet seg inn i sin mors skjebne og eksistensielle traume, og at det har satt seg som smerter i underlivet.

Klienten har også fortalt at hun misliker moren sterkt, så sterkt at hun til tider kjenner på hat mot henne, og egentlig alt rundt seg. I og med at moren ble seksuelt misbrukt som barn, trekker jeg slutningen at klienten er både innviklet i mors traume og er tilknytningsskadet. Når vi er symbiotisk innviklet i noen, f.eks, mor, klarer vi ikke helt å skille på hva som er deres opplevelser og følelser, og hva som er våre.

Sunny 56 år

Sunny har vært klient hos meg i lang tid og har hatt en enorm utvikling og endring i måten å se seg selv på, og å takle livets mange utfordringer.

I dag kom hun for hun hadde begynt å føle seg utrygg hjemme etter at yngste sønn flyttet ut. Hun er engstelig på kvelden og når hun skal sove. Hun var hus-redd/mørkeredd som liten, men hadde klart å legge det fra seg da hun selv fikk barn. (Kanskje overført til sine barn igjen?).

O forsamtalen fortalte Sunny blant annet at familien hennes hadde vært på besøk hos venner og de hadde overnattet der. Hun har i senere tid fått minner om en eldre gutt (sønnen i huset) som kom til henne da hun sov, og befølte henne. Hun våknet av at han dro av henne dyna, og hun turde ikke si noe da han tok på henne. Dette hadde Sunny fortrengt, men det har kommet frem i samtaler de siste gangene hun har vært hos meg.

I konstellasjonen ble det tydelig at følelsen av utrygghet kom fra egenopplevd traume av seksuell vold etter hendelsen med den eldre gutten.

Det kom klart frem at de voksne som skulle passe på, og trygge henne ikke hadde gjort det, men av en eller annen grunn snudd ryggen til. Det kunne se ut som om de hadde en viss kjennskap til det som skjedde, men skøyv følelsen av dårlig samvittighet bort. 

Min tanke er at foreldrene er tilknytningsskadet, og ikke var i stand til å takle problemene. Klienten kommer fra en familie med høy status i samfunnet og der fasade er viktig.

Det er første gang klienten ser at dette var et seksuelt overgrep. Representanten for klienten på den tiden da det skjedde (5-6 år) sto med bena i kryss. Hun sa det var viktig for henne at hun knep igjen alt hun kunne. Hun var redd og usikker og kalte gutten for dumming.

Intensjonen var hele tiden klar på hva som hadde skjedd, og at det ikke måtte legges lokk på lengre. Det tok litt tid før klienten klarte å ta inn over seg og anerkjenne hendelsen. I sluttbilde sto klient, intensjon og klient som lita jente tett sammen.

Heidi 45 år

Heidi ville sette opp konstellasjon for hun er veldig stressa og urolig inni seg.

Hennes intensjon var å få bort indre stress og uro. Intensjonen hennes ristet innvendig, noe vi ofte ser når det er ubearbeidede traumer. Skjelving og risting er gjerne tegn på at fryst traumeenergi som har satt seg i kroppen, løses opp. Dette er vanlige reaksjoner når vonde hendelser blir belyst og bearbeidet.

Jeg satte inn en representant for stresset, og intensjonen ble straks roligere. Jeg satte også inn far siden klienten fortalte at far var adoptert og jeg fikk en hypotese om at stresset kanskje kunne stamme fra da han som liten måtte skifte hjem.

Klienten henvendte seg til far og sa ”jeg er så glad i deg jeg vil gjøre alt for deg. Jeg har tatt ditt stress med å være adoptert”. Detkan se ut som om dette er et symbiosetraume. Det kan se ut som om Heidi var innviklet i sin fars taps- og tilknytningstraume som stammet fra da han mistet foreldrene da han ble adoptert bort, og stress og følelser rundt tapet han led. Heidi fortalte også at faren var veldig tilbaketrukket, viste ikke følelser, og så alltid ut til å ville gå fra enhver situasjon.

Heidi har alltid vært pappa-jente, noe som kan tyde på at hun har identifisert seg med far, og kanskje dermed overtatt hans følelser.

Klient, intensjon og stress følte på en indre ro da følelsene ble bearbeidet. Det var imidlertid viktig for intensjonen å ha en viss avstand til klienten, men det var en varme og ro mellom dem.

Dette var et godt første steg for klienten, og hun jobber videre med sitt stress og sin indre uro.

Ingunn 45 år

Ingunn ville slippe å føle at hun drukner når hun ser eller hører om noen som dykker eller er under vann. Hun elsker ellers å bade og være ved sjøen.

Klienten fortalte at da hun var 4 år hadde hun hoppet i et stort basseng. Hun var så liten at da hun prøvde å klyve opp til bassengkanten, klarte hun ikke det, men stanget hodet i muren. Hun fortalte at hun så sola skinne gjennom vannskorpen. Hun husket ikke annet enn at en dame dro henne opp fra bassenget, og at hun lå på kanten.

Jeg gikk inn som selve hendelsen og jeg falt straks ned på kne og begynte å hoste og brekke meg. Jeg hadde en tydelig fornemmelse av å ha svelget mye klorvann.

Representanten for klienten som liten, sa hun ga opp å kjempe, og lente seg opp og bakover. Hun ble varm og rolig og alt var fint. Hun sa hun så et sterkt lys, som om det var sola gjennom vannskorpen. Det kunne se ut som om klienten holdt på å drukne/dø, og for å klare å overleve, splittet/fragmenterte psyken seg og hun så disse flotte bildene.

Intensjon gikk i mellomtiden gjennom traumefølelsene. Fra frys til varme.

Jeg satte inn damen som dro klienten opp fra bassenget. Hun var veldig stolt, og glad for at hun var tilstede da det skjedde. Klienten takket henne for at hun reddet livet hennes.

Det gikk opp for klienten at det var så vidt hun overlevde denne ulykken. Hun gikk fra redsel til glede og lettelse, og hadde i sluttbildet tett kontakt med intensjonen. Konstellasjonen viste at det var et egenopplevd, eksistensielt traume, og klienten hadde fortrengt hendelsen som en bagatell som hun bare nevnte i farten.

Kontakt meg / Book tid

Ønsker du å komme i kontakt med meg kan du ringe, sende e-post eller SMS.

Besøksadresse:
Herik Ibsens gate 28 (Inngang fra Huitfeldts gate),
0255 Oslo

Telefon

+47 930 07 405

E-post

grace@graceadelaide.no

Grace Adelaide AS © 2019

Personvernerklæring

Pin It on Pinterest